Til alle tider har folk samlet seg i grupper for å prøve å forstå meningen med livet. Gjennom ritualer og symboler fant de hjelp til å komme i kontakt med åndelige prinsipper og en vei til forståelse.
Det som gjør frimureriet virkelig unikt er at det bygger på de gamle mysterietradisjonene og anerkjenner den spesielle verdien av læring gjennom ritualer og symboler.
Frimureriet skilte seg ut som en uavhengig organisasjon først i 1717, da den engelske storlosjen ble grunnlagt i London av engelske losjer. Den sprang ut av de mange losjene med operative murere fra murerlaug, som fra 1100-tallet reiste rundt i Europa og bygde de gotiske katedralene. Nettopp fordi de ikke var stedsbundne, men frie til å reise rundt, ble de kalt frimurere, og derfor ble navnet på organisasjonen frimureriet.
På sine reiser rundt om i Europa ble de konfrontert med mange av de filosofiske og åndelige tankene som rørte seg. En sammensmeltning av det og tankegrunnlaget i mysterietradisjonene ble opphavet til frimureriets ritualer, hvor mange av symbolene er hentet fra byggekunstens verktøy. Håndverkerne ble spekulative og åpnet losjene sine for en bredere krets.
Etter stiftelsen av storlosjen i London i 1717 spredte frimureriet seg i Europa med dannelsen av nye losjer og kom i 1732 til Frankrike. Dette var losjer grunnlagt av menn, for menn, noe som ikke var bemerkelsesverdig når man tenker på kvinnens rolle på den tiden og det faktum at frimureriet sprang ut fra de frie murerne, som alle var menn.
Vår orden – Den internasjonale frimurerorden for menn og kvinner «LE DROIT HUMAIN» – ble dannet i 1899 som en uavhengig orden der menn og kvinner deltok på like fot. Slik er det fortsatt, selv om holdningen om at bare menn kan være frimurere fortsatt er utbredt.
Vår ordens opprinnelse er at losjen «De frie tenkere», som var del av en orden som skilte seg fra den franske storlosjen i 1882, tok inn en kvinne ved navn Maria Deraismes i 1882. Hun ble den første kvinnelige frimureren i denne losjen. «De frie tenkerne» gjorde dette for å hedre henne for en stor humanitær innsats og hadde ikke sett for seg problemene det ville medføre. “De frie tenkerne” ble ganske enkelt ekskludert!
Maria Deraismes’ losjebrødre ble imidlertid stadig mer overbevist om urettferdigheten som ble begått ved å ikke gi kvinner adgang til frimureriet. De holdt sammen, og den 14. mars 1893 tok de opp enda 13 kvinner.
Den 4. april samme år etablerte den nye gruppen losjen «LE DROIT HUMAIN» — navnet betyr «Menneskeretten» og understreker deres syn på at det er en menneskerett for både menn og kvinner å bli frimurere. I 1899 dannet de så vår orden med Det høyeste råd i Paris. I tiden som fulgte har det dukket opp mange nye losjer rundt om i verden, og i dag er ordenen vår verdensomspennende og i de fleste land anerkjent som en regulær frimurerorden.
Den internasjonale frimurerorden for menn og kvinner «LE DROIT HUMAIN» grunnla sin første losje i Skandinavia i daværende Christiania (nå Oslo) i 1912, i København i 1917 og i Stockholm i 1918. Dette er losjene som Den skandinaviske føderasjon i dag bygger videre på.
“LE DROIT HUMAIN” — navnet betyr “Menneskeretten”
Organisasjon
I Skandinavia er vår ordens norske, svenske og danske losjer knyttet sammen i Den skandinaviske føderasjon, som hvert femte år velger en representant til Det høyeste råd i Paris, som er ordenens høyeste myndighet.
