Frimureriet er en utviklingsvei som uttrykker seg via ritualer og symboler. Det er en vei som fører til selverkjennelse og til personlig utvikling gjennom refleksjon og tjeneste for andre. Det er en vei mot sannheten, men det er ikke sannheten i seg selv. Frimureriet er ikke dogmatisk og bekjenner seg derfor ikke til en bestemt religion eller politikk. Det er en slags skole som bringer folk sammen. I «LE DROIT HUMAIN» skjer det gjennom mottoet: «Frihet, Likhet og Brorskap» — budskapet fra den franske revolusjonen i 1789.

Frimureriet er en filosofisk skole hvor frimureren lærer hvordan de kan oppnå selverkjennelse og selvutvikling gjennom livsstil, utdanning og fordypning i livets store spørsmål, for sin egen skyld og for samfunnets beste.

For å få fullt utbytte av frimureriet er det nødvendig å fordype seg og jobbe målrettet og iherdig. Frimureriet tilbyr sine symboler og allegorier, sine seremonier og sin historie, men det er opp til mureren selv å trekke ut visdommen. Det presenteres ikke på et sølvfat, men vil gradvis bli åpenbart for den som fordyper seg.

En frimurerorden er en samling av frimurerlosjer. Frimurere prøver å praktisere frimureriets idealer og møtes regelmessig i losjer for å utføre seremonier som uttrykker disse idealene, for å studere sammen og ha frimurersamtaler med likesinnede.

Den internasjonale frimurerordenen for menn og kvinner «LE DROIT HUMAIN» har sitt hovedkvarter i Paris og ble grunnlagt i 1893. Ordenen utmerker seg ved å være en av de få i verden som tar inn både menn og kvinner på like vilkår og er åpen for alle ærlige og oppriktige mennesker over 18 år, uavhengig av kjønn, rase, religion eller sosial status. “LE DROIT HUMAIN” har losjer i 58 land.

Den grunnleggende forskjellen er at «LE DROIT HUMAIN» opptar både menn og kvinner på like vilkår, men også at menn og kvinner utfører logens seremonielle arbeid sammen og er sammen om alle ritualer, ansvar og plikter. Andre ordener tar opp kun menn, noen få kun kvinner, og så er det ordener som tar opp både menn og kvinner, men hvor kjønnene jobber hver for seg.

Det er fransk, og direkte oversatt betyr det “menneskeretten”, altså at mennesker er likeverdige og derfor har de samme rettighetene. Det er altså en rettighet for alle mennesker å bli frimurere, uavhengig av kjønn, rase, religion, dersom de oppfyller kriteriene. Det refererer også til naturlovene og den høyere rettferdigheten eller meningen med menneskelivet til forskjell fra de menneskeskapte lovene. Det angir rettighetene og ansvaret som ethvert menneske er født med, for eksempel de grunnleggende rettighetene sitert i den amerikanske uavhengighetserklæringen fra 1776:

“Vi holder disse sannhetene for å være selvinnlysende, at alle mennesker er skapt likeverdige, at de er gitt av Skaperen visse umistelige rettigheter, blant disse liv og frihet til å søke lykken.”

De kan uttrykkes på mange måter, der «frihet, likhet og brorskap» er en av dem: «Frihet» for den enkelte til å følge sin egen samvittighet og utvikle sine evner og sin intellektuelle evne. “Likhet” for å innse at alle mennesker er likeverdige i sin fysiske, mentale og åndelige natur og fortjener samme respekt. «Brorskap» som et gjensidig ansvar for å støtte og hjelpe hverandre.

Nei. Frimureriet omhandler livets grunnleggende spørsmål og derfor er noen frimurere kjent med religiøsitet og åpne for religion. Frimureriet arbeider til ære for “Den store verdensarkitekt” (et poetisk uttrykk for en kosmisk, kreativ og veiledende intelligens), og til “menneskehetens perfeksjon”. Uansett er frimureriet ikke en religion, og frimurere tilhører alle verdens religioner – eller ingen i det hele tatt. Frimureriet har ingen dogmer eller doktriner som styrer den enkelte frimurers livssyn eller livssyn, og dette er en viktig faktor når man søker etter en høyere mening i livet. Hver frimurer står fritt til å ha sine egne religiøse og politiske synspunkter.

Hvis man jobber til «Den store verdensarkitekts» ære, er det nødvendig å tro på et kreativt prinsipp, en form for åndelig intelligens som styrer universet. Hvordan man tror, ​​eller hvordan man tenker om dette, det er den enkeltes egen sak. Språket som brukes for å beskrive det er ofte høytidelig, figurativt og poetisk.

Frimurere forestiller seg dette kreative prinsippet eller Gud på mange forskjellige måter utfra sin bakgrunn, og de snakker om Gud på en symbolsk måte.

Frimureriet har røtter langt tilbake i tid, blant annet til de gamle mysterieskolene i Hellas og Egypt. Slik vi kjenner det i dag, stammer det fra middelalderens murerlaug, særlig fra kirkebyggerlaugene, hvis håndverkere hadde det privilegium å ferdes fritt og utføre sitt håndverk. Av den grunn ble de kalt «frimurere» av sine stedsbundne kolleger.

Til å begynne med var disse laugene – eller losjene, som de også kalte seg, kun “operative”, dvs. utelukkende samlet om å løse dagens byggeoppgave, men på slutten av 1600-tallet delte de seg i to deler, hvorav den ene fortsatt arbeidet med den praktiske konstruksjonen, mens den andre viet seg fullstendig til moralsk og symbolsk oppbyggelse av sine medlemmer og åpnet opp for ikke-operative murere. Disse logene ble kalt “spekulative” og frimureriet er i dag en fortsettelse av deres arbeid.

Den første storlosje ble grunnlagt i London i 1717 ved at en rekke spekulative losjer slo seg sammen, og det var slik frimureriet begynte som en organisasjonsform i nyere tid.

Det sentrale symbolet i frimureriet er byggingen av kong Salomos tempel, og ulike verktøy og aktiviteter fra murerfaget brukes symbolsk i frimureriet.

Frimurere møtes noen kvelder i måneden og starter med å sette opp losjesalen. Logesalen er et større rom hvor egne «møbler» og symboler er utplassert. Hver enkelt ting har sin spesielle plass og betydning.

Alle er kledd i identiske hvite drakter (som kan lånes ut) og går inn i logesalen. Her følger et spesielt ritual for åpningen av logen, stemningsfull musikk og et frimurerforedrag. Losjemøtet omfatter også temaer som enhver organisasjon eller forening må forholde seg til — praktiske, administrative ting som godkjenning av protokoll og lignende. Til slutt lukkes losjen igjen med et eget ritual.

Etterpå hjelper alle til med rydde ut av losjen. Etterpå inntas litt mat og te/kaffe, mens kveldens innhold diskuteres.

Dersom et nytt medlem skal tas opp, eller om en frimurer skal få en ny grad, foregår en spesiell seremoni for dette i stedet for frimurerforelesningen. Et slikt møte varer vanligvis lenger enn et vanlig møte.

Frimureriet er delt inn i grader, og for hver grad får frimureren ny kunnskap. Det nye medlemmet starter i 1. grad og kan, etter en årrekke med iherdig studie av de ulike gradene og sidegradene, ende opp med å oppnå 33. grad, som fullfører frimureriets gradssystem i «LE DROIT HUMAIN», som bruker den gamle og antagne skotske ritus.

De skandinaviske losjene eier ikke eiendom selv, men har leid egnede steder, hvor losjens medlemmer setter opp et eget rom før hvert møte, et tempel der hver ting og plasseringen av hver ting har sin egen symbolikk.

De tidlige spekulative frimurerne ser ut til å bygge på eldre ideer, tanker og filosofi, spesielt de symbolske tolkningene av bilder og geometri. Disse ideene og tankene forbinder tematisk frimureriet med en rekke bevegelser fra antikken gjennom middelalderen, med mysterieskolene i øst og antikkens Hellas og Egypt, den pytagoreiske skolen, Platon og nyplatonistene, gnostikere, hermetister, tempelriddere, Kabbalister, alkymister og rosenkreuzere – for å nevne noen. Det er også inspirasjon fra renessansen og opplysningstiden.

En frimurer forventes å leve som et anstendig menneske – det vil si å prøve å oppnå selverkjennelse, å søke måter å hjelpe andre på, å respektere ethvert synspunkt og å holde løftene sine. Resultatet av dette arbeidet kan være selvutvikling.

En frimurer forplikter seg også til å betale sin frimurerkontingent og å delta på møtene i sin losje – ca. hver 14. dag unntatt i sommermånedene.

Nei, absolutt ikke. En sekt er en gruppe som plasserer sterk kontroll over medlemmenes tanker, tro og handlinger, mens frimureriet er ganske udogmatisk. Frimureriet er heller ikke hemmelig, men holder sine ritualer hemmelige av kun seremonielle årsaker, og frimureriet har aldri forsøkt å skjule sin eksistens.

Det er selvsagt en privatsak for hver enkelt, hvem du vil fortelle at du er frimurer, akkurat som med så mye annet du kan være medlem av. Opp gjennom årene har frimurere kanskje vært litt tilbakeholdne med å snakke om medlemskapet sitt – lært blant annet av forfølgelsen som frimurere ble utsatt for under nazismen. Og enda lenger tilbake i tid, da frimurere ble forfulgt av inkvisisjonen.

Frimureriet holder sine ritualer hemmelige for ikke å ødelegge opplevelsen for de som skal tas opp. På denne måten blir ritualene en samlende mekanisme for frimurere. Ritualene er symboler for det i livet som ikke kan beskrives med ord. Når flere mennesker er samlet til samme formål, kan de formidle sine erfaringer med hverandre gjennom symboler, som da virker hemmelige for de som ikke har hatt disse opplevelsene.

Ordet okkult betyr “noe skjult” og esoterisk betyr “noe indre” eller “for den innviede”. Frimureriet er på denne måten både okkult og esoterisk, da frimurere søker etter en dypere mening og en høyere sannhet på det indre planet i samsvar med frimureriets idealer, formål og moral.

Nei. En frimurer har sin frihet til å tilhøre et hvilket som helst politisk parti, men forventes å overholde landets lover og regler. Frimureriet har ingen politiske mål eller interesser, og frimurere diskuterer tradisjonelt ikke politikk på sine møter, nettopp for å ikke la politikk forstyrre harmonien blant frimurerne.

Rundt om i verden er det mange forskjellige ordener. «LE DROIT HUMAIN» skiller seg ut ved å ta opp både menn og kvinner som arbeider på like fot (se også punkt 3).

Ja. “LE DROIT HUMAIN” gjenkjenner andre frimurerordner og tar imot besøk fra dem.

En seremoni er styrt av et rituale, nesten som et skuespill er styrt av et manus. Den gamle og antagne skotske ritus er et system med 33 grader, og denne riten styrer seremoniene til “LE DROIT HUMAIN”.

En innvielse er en formell, seremoniell opptakelse av et nytt medlem, hvor frimureriets skikker og symboler blir forklart for det nye medlemmet. Det er som et drama der personen som skal initieres er hovedpersonen. For å oppleve den fulle effekten av innvielsen bør man ikke prøve å finne ut på forhånd hva som skal skje. Ordet innvielse er det samme som «initiering» og betyr billedlig «å gå inn».

«LE DROIT HUMAIN» sine innvielser og ritualer hviler på respekt for det enkelte menneske.

Under innvielsesseremonien avlegger det nye medlemmet en ed på å strebe etter å leve et liv i samsvar med frimureriets idealer og holde ritualer og symboler for seg selv.

Frimureriet er et symbolsystem med det spesielle formål at den enkelte skal utvikle og oppnå full selverkjennelse og tjene andre. Selv om du vanligvis ikke tenker på det, er det symboler overalt. Livet er strukturert av symboler på nesten alle områder. Frimureriet bruker visse spesielle symboler for å uttrykke sine ideer og idealer.

De to mest kjente frimurersymbolene er den rette vinkelen og passeren, som også finnes i “LE DROIT HUMAIN” sitt emblem. Den rette vinkelen kan sies å representere materie, og passeren å representere ånd og bevissthet. Dette er en tolkning av disse symbolene. Det faktum at den rette vinkelen og passeren så ofte vises sammen, antyder at materie og ånd er gjensidig avhengige.

“LE DROIT HUMAIN” har sitt hovedkvarter i Paris, der ordenen ble grunnlagt. Det høyeste råd er øverste myndighet, og består av representanter fra hele verden. Styreleder i dette rådet er administrativ leder og høyeste seremonielle tjenesteperson i ordenen. Et land eller en region med minst fem losjer og flere enn 100 medlemmer kan bli en selvstendig føderasjon med egen administrasjon, som avgjør seremonielle saker og representerer landet/regionen i Det høyeste råd.

Losjene er grunnlaget for alt frimurerarbeid, og hver frimurer tilhører en lokal losje. I Danmark er det tre slike losjer — i Aalborg, Aarhus og København. I Norge er det en losje i Stavanger og en i Drammen. I Sverige er det losjer i Stockholm og Vänersborg og en triangel (en losje under oppbygging) i Malmö. Danmark, Norge og Sverige utgjør til sammen Den skandinaviske føderasjon. Beslutninger av større omfang tas på Føderasjonens årlige konvent etter behandling i Det føderale rådet, som er et koordinerende organ i Den skandinaviske føderasjonen.

Losjene i Den skandinaviske føderasjon har ikke et kontor med ansatte til å styre losjens anliggender. Dette ivaretas av medlemmene i den enkelte losje, som velges demokratisk for ett år av gangen til ulike verv, blant annet en kasserer og en sekretær, som tar seg av de administrative oppgavene på fritiden. Andre har seremonielle oppgaver, som Seremonimester.

Øverste myndighet i losjen har både seremonielle og administrative oppgaver og kalles Mester.

Vedtak vedrørende losjen fattes i losjens styre, som møtes ca. månedlig. Styret er sammensatt av noen av losjens offiserer, det vil si de demokratisk valgte medlemmene til disse embetene. De velges for ett år av gangen, og gjenvalg kan skje.

Ja, det er tre grunnleggende grader: 1. grad er lærlinggraden, som er startstadiet for frimureren, hvor du lærer det grunnleggende om frimureriet og om 1. grads særlige budskap. I 1. grad har man ikke stemmerett eller talerett under den seremonielle delen av møtene. Etter dette kommer 2. grad — svennegraden, som er et mer avansert læringsstadium der medlemmet kan utføre visse oppgaver og delta i diskusjonene på en mer dyptgående måte. Svenner har tale- og stemmerett. Til slutt kommer 3. grad — mestermurergraden, der medlemmet kan delta i losjens arbeid på alle nivåer.

I tillegg finnes mange høyere grader og to sidegrader.

Alle kvinner og menn kan søke om medlemskap når de er fylt 18 år, er frie (dvs. har ingen personlige forpliktelser eller begrensninger som hindrer dem i å opptre som frimurer) og har god anseelse (dvs. er villige til å forsøke å leve iht. frimureriets idealer og ikke har noe kriminelt utestående med andre mennesker).

Du kan søke av egen fri vilje med ditt eget ønske om å bli medlem hos en frimurer du kjenner, eller per telefon eller e-post til losjen. Se KONTAKT eller LOGER.

Du vil da bli kontaktet og avtale et besøk av to av logens medlemmer. Her får du mulighet til å diskutere hva medlemskapet innebærer, snakke om deg selv og dine forventninger. Hvis du bestemmer deg for å bli frimurer, må du fylle ut et søknadsskjema. Medlemskapet er bindende i minst 3 år, og det er derfor viktig at den enkelte er fullstendig klar over hva det innebærer.

Det kan ta en stund, kanskje opptil ½ år, avhengig av når på året prosessen starter. Dette gjøres nøye for å sikre at søkeren ikke opptrer overilet, men i hjertet har et oppriktig ønske om å bli frimurer.

Det betales et månedlig beløp som holdes så lavt som mulig, da kun de faktiske kostnadene skal dekkes (leie, utstyr, brosjyrer etc.).

I tillegg betales et beløp for opptak og for hver av de senere grader. Alt annet dekkes av disse beløpene.

Det samles også inn frivillige bidrag til veldedige formål på hvert losjemøte.

Har du ytterligere spørsmål og/eller ønsker å bli frimurer, kan du kontakte oss på telefon eller e-post, uavhengig av hvor du bor i Skandinavia. Se nærmere informasjon på KONTAKT-siden.